04.10.07
SPOOK! Haunted Film

Dietmar Brehm, Roter Morgen, 1990. Courtesy Six Pack Film.

Filmvisningen er organisert av den London-baserte filmkuratoren Maxa Zoller, i samarbeid med Statens Kunstakademi og Rekord

I forbindelse med Terike Haapojas utstilling på Rekord, viser vi SPOOK! Haunted Film, en miks av eksperimentell film og video, som tar for seg ideen om det uhyggelige og fryktinngytende. Helt siden sin opprinnelse har filmen gjort det umulige mulig, den har latt skuespillere komme tilbake fra de døde, og gitt objekter eget liv. Muligheten til å animere det livløse åpnet for en verden av underholdning, vaudeville og magi. Derfor er det ikke forunderlig at filmens oppstandelse sammenfalt med høydepunktet i den spirituelle bevegelsen, og at en av de første filmskaperne, franskmannen George Meliés, var en scenemagiker. På den tiden var spøkelser, skremsler, fantomer, fenomener og spektre filmskapernes favorittsubjekter. Samtidig makter filmen fremdeles å forhekse hverdagen.

Denne visningen er hjemsøkt av kjepphøye spøkelser og uhyggelige fantomer, merkelige dobbeltgjengere og usynlige krefter. Dada kunstneren Hans Richter og filmskaperen Cathy Joritz utforsker filmmediets iboende magi, mens Dietmar Brehm og Kerstin Cmelka følger den østerrikske tradisjonen med å manipulere filmmaterialet for å gjøre det like immaterialt som et gjenferd. Det uhyggelige ved det alltid tilstedeværende kameraøyet blir utforsket i Anton Hennings og Marylin Halfords filmer, hvor det håndholdte kameraet jakter på sine subjekter i en humoristisk gjemselslek.

PROGRAMMET

’Ghosts Before Breakfast’, Hans Richter, Tyskland, 1928, 16mm, 9 min I ’Ghosts Before Breakfast’ utforsker den velkjente Dadakunstneren Hans Richter den tidlige filmens magiske triksing. I denne animasjonsfilmen får hverdagslige objekter eget liv; bowlerhatter og slips, begge kapitalismens symboler, begynner å fly, og ved å bruke filmnegativet forvandler Richter mennesker til uhyggelige gjenferd. Denne filmen er symptomatisk for kunstnerens skifte fra formal abstraksjon til Dada og Surrealisme i de senere 1920 årene.

’Breathdance’, Stan Vanderbeek, USA, 1964, 16mm, 10 min Denne humoristiske collagefilmen er et typisk eksempel på Vanderbeeks mesterlige animasjonsteknikk. Tittelen ’Breathdance’ spiller på ’dance of death’ eller ’danse macabre’, en middelaldersk allegori som minner oss om dødens umiddelbare tilstedeværelse i livet. Vanderbeek kombinerer funnet materiale med et up-beat lydspor. Til tross for lystigheten i filmen, er den også en kommentar til Amerikas traumer, post-JFK.

’Et in Arcadia Ego’, Kerstin Cmelka, Østerrike, 2001, 16mm, 3 min Er det et spøkelse, en dobbeltgjenger eller en tvilling som hjemsøker den unge piken i Arcadia? Som en versjon av det klassiske ’Arcadia’, et paradislignende og idyllisk fluktsted, tar Cmelka’s film opp temaer som tilstedeværelse og tap. Den latinske frasen Et in Arcadia ego som vanligvis er oversatt til ”Jeg er også i Arcadia” eller ”Jeg er til og med i Arcadia” er et eksempel på et memento-mori, en varslende påminnelse om livets flyktighet og den uunngåelige døden.

’Roter Morgen’, Dietmar Brehm, Østerrike, 1990, 16mm, 4 min I ’Roter Morgen’ er tre menn engasjert i et merkelig spill. Men ikke bare tema er merkverdig, filmen i seg selv blir et slags gjenferd gjennom nitidig gjenopptak og gjentatt kopiering av funnet filmmateriale. Brehm skaper en uhyggelig fantomfilm. Filmene hans, som ofte er basert på denne teknikken, bruker stadig eksisterende pornofilmer som en form for radikal kritikk av østerriksk konservatisme.

’Footsteps’, Marylin Halford, UK, 1974, lyd, B&W, 16mm, 6 min I ’Footsteps’ leker Marylin Halford gjemsel med kamera. Det kroppløse kameraøyet skaper en unaturlig tilstedeværelse, som både er der men allikevel ikke, samtidig konkret og ansiktløst. Bruken av kamera som aktiv medspiller er typisk for Halfords filmer. Hun var et medlem av Londons Filmmakers’ Coop, og ble velkjent med sine utvidede filmforestillinger.

’Manker Melody Makers’, Anton Henning, Tyskland, 1990, video 4 min Denne filmen presenterer nok en gjemselslek. I et hus jakter kamera, dvs kunstneren Henning, en kvinne; hans blivende kone. Kvinnen forsvinner og dukker plutselig opp igjen. Henning er en velkjent Tysk kunstner, som ble kjent for sine anti-estetiske malerier og interiører.

’Mir Mir’, Kerstin Cmelka, Østerrike, 2000, 16mm, 3 min I ’Mir Mir’ (’til’ eller ’for meg’), fortsetter Cmelka temaet med tvillingspøkelset eller den imaginære dobbeltgjengeren. Filmen er et portrett av selvdyrkelse, og viser en ung kvinne som ligger med sitt dobbelte jeg. Ved nøyaktig manipulasjon av bildet skaper Cmelka rykkende bevegelser og et spøkelsesaktig utseende av subjektet som forvirrer ideen om ’det autentiske’, ’det falske’, ’det originale’ og ’det dobbelte’.

’Negative Man’, Cathy Joritz, Tyskland/USA, 1984, 16mm, 2 min Som Hans Richter benytter Joritz seg av negativfilmen for å skape et spøkelsesaktig uttrykk i arbeidene sine. Joritz’ komiske ’Negative Man’ er basert på en funnet instruksjonsfilm hvor en sosialarbeider forklarer hvordan man takler en vanskelig klient. I denne humoristiske kortfilmen blir den alvorlige taleren hjemsøkt av en frekk ånd, som pisker ham med inngravert animasjon og ikke vil la ham hvile.