07.03 - 23.03.08
PINEAPPLE, OR KNIFE? ICEBERG, OR VOLCANO?

KJERSTI ANDVIG
KRISTIAN ØVERLAND DAHL
TRINE FALCH
MARIANNE HURUM
ANETTE STAV JOHANNESSEN
ARE MOKKELBOST
LINN ANITA PEDERSEN
CHRISTINA PEEL
KRISTIAN SKYLSTAD & VILDE SKYLSTAD
ULF STYREN
JORUNN MYKLEBUST SYVERSEN
MONICA WINTHER & KJERSTI VETTERSTAD
TORI WRÅNES

Standby. You’re on the air. Buenos noches Senores y Senoras. Bienvenidos. La primera pregunta es: Que es mas macho, pineapple o knife?

Utstillingens tittel er hentet fra Laurie Andersons Smokerings. Vi opplever Andersons tekst som en diskusjon rundt det springende punktet mellom tilfeldige motsetninger, slik enhver inndeling i begrepspar i seg selv innehar en grad av irrasjonalitet. Flere av utstillingens verk har i seg dette vippepunktet: en mulighet for implosjon. Kollapsen åpner for å bryte ut av formaliteter og tillærte konvensjoner. Verkene i utstillingen kommenterer dette blant annet ved å vise hvordan selvmordet som løsning står på spill mot den uutholdelige tryggheten, hvordan krystaller blinker falskt, halvt skjult i mørket, hvordan den sorte skyens trussel om major toxic event selv er oppløselig som en utvannet akvarell, hvordan moralsk definisjonsmakt må utfordres når en halv verden godkjenner dødsstraff. Kunsten kan omdefinere og dissekere begrep vi omgir oss ukritisk med, ved en dadaistisk oppløsning av språket, eller motsatt gjennom å bruke tekst som manifest og angrep.

Siden oppstarten i 2006 har Rekord vist frie og eksperimentelle uttrykk innen flere medier, norske og internasjonale, nye og etablerte. Rekord har hele tiden vært opptatt av situasjonsbetingede utrykk som lyd, performance og musikk. Livesituasjonen krever en tilstedeværelse hvor kunstner og publikum inngår i samme øyeblikk. Liveøyeblikket har en stor fallhøyde, det er i sitt vesen utilslørt og direkte, og kan være teatralt. Dette innebærer en potensiell pinlighet og en selvbevissthet inntil det smertefulle, som fungerer som memento mori.

Alle visningsrom for kunst må våge å inkludere verk som rokker ved ens egne grunnvoller. Que es mas macho? Lightbulb, or schoolbus?

ENGLISH TEXT:

Standby. You’re on the air. Buenos noches Senores y Senoras. Bienvenidos. La primera pregunta es: Que es mas macho, pineapple o knife?

The exhibition title is appropriated from Laurie Anderson’s Smokerings. We interpret Anderson’s text as discussing the point of uncertainty between random contrasts, just as any conceptual pair contains an inherent degree of irrationality. Several works in the exhibition pivot on a similar point: the possibility of implosion. Such a collapse opens the possibility of breaking away from formalities and learned conventions. The exhibited works comment on this by showing, e.g., how suicide as a solution is contrasted with insufferable safety, how crystals glimmer deceivingly, half hidden in the dark, how the black cloud’s threat of a major toxic event is itself as dissolvable as a watered-out aquarelle, and how the moral force of definition must be challenged when half the world condones the death penalty. Art can redefine and dissect the concepts we traffic in uncritically, through a dadaistic disintegration of language. Or the opposite: by using text as a manifesto and assault weapon.

Since Rekord first opened its doors in 2006, it has presented free and experimental expressions in divergent media, created by new and well-established Norwegian and international artists. Rekord has consistently focused on situation-dependent expressions, such as sound, performance and music. The live performance requires a presence, a space in which artist and viewer enter into the same moment. As such this moment represents a great possibility of failure. It is essentially unconcealed and direct, and can be theatrical. It involves potential embarrassment and self-consciousness to the point of pain, and functions as a memento mori.

All exhibition spaces for art must dare to include works that shake their own foundations. Que es mas macho? Lightbulb, or schoolbus?